Viser arkivet for stikkord tv2

Trond Giske og arvesølvet

A-pressens nedsalg i TV 2 til Egmont for 2,1 milliarder kroner har vært den store nyheten i helgen. Etter oppkjøpet av Edda – som ennå ikke er godkjent av Medietilsynet – har det ligget i kortene at A-pressens salg av aksjer i TV 2 ville komme før eller senere. Signalene har vært der lenge – for de som har fulgt med. A-pressens strategi har vært og er å satse på nummer 1-aviser i lokalmarkedet, noe som til de grader ble understreket ved oppkjøpet av Edda-avisene før jul. Både TV 2s manglende plass i denne strategien og behovet for kapital for å finansiere Edda-kjøpet, gjør operasjonen til bortimot en ikke-nyhet.

I hvert fall for alle andre enn Trond Giske. Næringsministeren har brukt helgen til å spille overrasket over at danske Egmont har brukt sin forkjøpsrett til å handle resten av TV 2-aksjene fra sin mangeårige makker på eiersiden. Giske tar i bruk de sterkeste ordene i den verbale verktøykassen han disponerer som næringsminister; at arvesølvet selges ut av landet. Giske appellerer også til LO, som er den andre store eieren av A-pressen ved siden av Telenor. Mens LO-leder Roar Flåthen stiller seg bak A-pressens salg, murres det i Handel og Kontor og blant de konserntillitsvalgte i A-pressen, men påfallende nok ikke blant de TV 2-ansatte.

Egmont har brukt 20 år til å vise at de har langsiktige planer i TV 2 og vil kanalen vel. Ingenting tyder på at det danske medieselskapet – som har eierskap i 50 andre norske selskaper – over natten skulle bli en tyv av norsk arvesølv. Tvert imot tror vi eierskapet kan gjøre TV 2 bedre rustet til å ta de neste mediekrigene – som kjempes mot Google og Facebook. TV 2-sjef Alf Hildrum har gravd dypt i kassen for å få rettigheter til norsk og engelsk fotball de siste årene, og det er ingen grunn til å tro at rettighetsutgifter er for nedadgående. Når TV 2 blir en del av et nordisk mediekonsern med kompetanse på TV, innebærer dette at kanalen i Bergen kan tjene på et tettere samarbeid med andre TV-stasjoner. Selv om TV 2 har vært en sikker inntektskilde for sine norske eiere, har det vært vanskelig å se de såkalte synergieffektene. Og det er effekter av tett samarbeid mye dreier seg om i mediebransjen nå om dagen.

I likhet med LO-Flåthen tror vi Egmont heller bidrar til å sikre norske arbeidsplasser. Og det er her Giske bommer så fundamentalt når han snakker som en pamflett fra EU-striden i 1994. Når han spiller en overrasket og uinformert forsvarer av arvesølvet, må vi anta at den samme proteksjonismen viser seg neste gang for eksempel Schibsted kjøper seg opp utenlands? Mediekapitalen er – lik det eller ei – internasjonal. Det bør en næringsminister forholde seg til uten å ty til solospill som i helgen.

Fotballens verste selvmål

1,1 milliarder kroner for 75 prosent av eliteseriekampene var et tilbud toppfotballens rettighetsselskap FotballMedia ikke kunne motstå. TV-krigen om rettighetene til de beste norske kampene har gått fra å være en overdådig bruk av penger, til skittent spill med enda mer penger. Etter vår oppfatning er det verste at fotballklubbenes jakt på kortsiktige penger på sikt vil ramme hele fotballen.

Det fotballinteresserte Norge satte sportsdrikken i halsen da det tirsdag kveld ble kjent at Canal Plus hadde fått rettighetene til seks av de åtte eliteseriekampene i hver runde fra 2013. Avtalen ble attpåtil gjort i hemmelighet, uten konkurranse, fordi Canal Plus krevde det slik. Dermed fikk aldri Fotballforbundets og Norsk Toppfotballs selskap FotballMedia satt i gang en budprosess, som er det vanlige i ethvert kapitalistisk marked. Den manglende etikken overfor TV 2 og andre tilbydere førte umiddelbart til at daglig leder i FotballMedia og et styremedlem trakk seg. Én ting er det skammelige ved å gå bak ryggen til TV 2 – som de fleste mener har løftet fotballsendinger på norsk til et høyere nivå – noe annet er at selgerne av norsk toppfotball ikke vet om de har fått rett pris. En attraktiv vare legges nødvendigvis ut i markedet for å få vite prisnivået – bare ikke når varen er norske fotballkamper.

Salget av rettigheter til Canal Plus var klubbstyrt, noe den interne uroen i NFF i ettertid viser. At klubbenes representanter i TV-krigen neppe har hatt oversikt over konsekvensene av sine dårlige valg, kommer tydelig fram når Norsk Tipping nå vurderer samarbeidet med NFF. Norsk Tipping sponser Tippeligaen med 70 millioner kroner i året, og ser med ublide øyne på at Canal Plus annonserer for utenlandske spillselskap fordi de sender fra utlandet. Her er det snakk om mer enn konkurranse mellom utenlandske spillselskaper og det langt traustere Norsk Tipping – det er snakk om milliardene som flyter rundt etter at nordmenn har tippet og spilt lotto og oddsspill. I motsetning til de utenlandske selskapene leverer Norsk Tipping tilbake store summer hvert år til gode formål innen sport og kultur. I 2010 var selskapet bevilgning til gode formål 3,9 milliarder kroner. Norsk Tipping har et samfunns- og idrettspolitisk formål som på sikt kan bli truet.

Siste ord er garantert ikke skrevet om det historiske selvmålet som følge av milliardspillet mellom fotball og medier, samfunnsinteresser og klubbinteresser. Vi frykter at de virkelige taperne er alle de som ikke spiller på Viking stadion, Lerkendal, Ullevål og Marienlyst, nemlig breddeidretten og breddekulturen som er helt avhengige av pengene som sildrer ned fra toppfotballen via tipping og spill.