Viser arkivet for stikkord tilleggsproposisjon

Støtteavhengige aviser

Klokken 10 i dag kom den første håndfaste biten av Solberg-regjeringens mediepolitikk. Tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet inneholder regjeringens budsjettendringer, og i tillegg til å fjerne de rødgrønne påplusningene skal det også kuttes fra 2013-nivået slik at støtten skal ned med totalt 50 millioner kroner. For RA er ethvert kutt kritisk, men også den tynne tråden andre aviser henger i, kan ryke nå. Nok en gang er det sentrumspartiene KrF og Venstre som spiller en avgjørende rolle i mediepolitikken. Det har vært tvil om hva Venstre vil, men i sitt alternative budsjettforslag avviser partiet kutt nå.

Siden 1969 har en rekke aviser delt på potten med direkte pressestøtte, som utgjør 12,8 millioner kroner for RA i 2013 og 307,7 millioner for alle mottakeraviser. Momsfritaket for papiraviser – den indirekte pressestøtten – utgjør om lag 1,4 milliarder kroner og betyr flere titall ekstra millioner på bunnlinjen for de største avisene.

Thorhild Widvey har tatt sine første offentlige skritt som statsråd for mediene. Det vil være feil å si at hun signaliserer en mediepolitikk som legger til rette for avisenes overgang fra papir til digital publisering. RAs overgang til tredagers papiravis og digitale satsing, fikk Aps mediepolitiker Hege Haukeland Liadal til å spørre ut statsråden om konsekvensene av støttekutt. Kulturministerens svar i spørretimen onsdag viser en politikk der støtten skal ned uten at hun greier å si hvorfor.

Hadde Widveys filosofiutdannede statssekretær Knut Olav Åmås fått sjekke Widveys svar først, ville han ha pekt på en rekke logiske brister. Den ene er at ministeren sa at støtten har «en samfunnsmessig verdi som tilsier at vi fortsatt skal ha støtteordning. Vi er ikke prinsipielt imot støtte,» sa statsråden. Det skulle ha tatt seg ut. Prinsipiell støttemotstand innebærer kutt til ferjer, teatre, politiske partier og annet som får statsstøtte. Deretter sa ministeren: «Vi vil kutte pressens avhengighet av støtte, selv om en kritisk presse til nå har fått subsidier. I en dynamisk bransje må utviklingen styres av aktørene selv og ikke av statlige virkemidler.»

Når Widvey ikke er prinsipielt imot støtte og også mener at statlige penger ikke fører til ukritisk presse, hva er det så som får henne til å kutte? Jo, ifølge Widvey er det skapt en støtteavhengighet som motvirker omstillinger i bransjen. Dét er en påstand som roper på fakta. Norske medier er kanskje de som har gått lengst i digital utvikling, og de digitale studieturene går til Norge for tiden – ikke fra. Det er heller ikke åpenbart hvordan avisene skal greie overgangen fra papirbaserte til digitale inntekter ved å få lavere pressestøtte, hvilket betyr at avisene må kvitte seg med medarbeidere som skaper inntektene. Det er ikke den kostnad i avisene som ikke er jaget og hugget i. Annonsene lages i annonsefabrikker, sideproduksjonen er automatisert, støttefunksjoner fjernet og samlet utenfor avishusene. For noen går de innsparte kronene til å øke eiernes overskudd, for andre er kostnadskuttene nødvendige for å overleve. De kuttene som kommer nå er på innholdssiden.

Widveys ord om mediemangfold er fine, bare synd at ordene ikke har noe med politikken å gjøre.

PS: Denne lederartikkelen ble oppdatert etter at regjeringen la fram sin tilleggsproposisjon.