Viser arkivet for stikkord solvikolsen

Valgkampens «roughing»

Rogaland har ord på seg for å være et blåblått fylke. Det er sant, men alle sannheter har nyanser. Kyststripen fra Vest-Agder til Møre og Romsdal er historisk sett ikke Ap-land, selv om partiet har sterke enkeltkommuner i tradisjonelle industriområder. Bildet i Rogaland er slik at Høyre er sterkest i bykommunene, mens Frp dominerer i distriktskommunene i nordfylket. Det som ytterligere nyanserer bildet er at Ap har hatt en formidabel fart oppover i de siste valgene. Fra katastrofale 17,9 prosent i 2001-valget, til 24,6 i 2005 klatret partiet opp til 26,1 i valget for fire år siden. Bare Frp var større her i fylket med 26,5 prosent, mens Høyre var nede på 19,5. Kjeklingen mellom Eirin Sund og Ketil Solvik-Olsen – som kjenner hverandre godt fra Stortinget – viser at det store slaget i Rogaland først og fremst står mellom Ap og Frp.

Tallene kan bidra til å forklare en del av det sentrale Frp-politikere oppfatter som en skitten valgkamp fra Aps side. Ekstramandatet som Rogaland får i år på grunn av befolkningsveksten, gir Ap et lønnlig håp om å få inn LO-distriktssekretær Øystein Hansen inn på Stortinget. Hansen er også en politiker som kan gå inn på industriarbeidsplassene og med stor autoritet snakke folk fra å stemme Frp. Rogaland Aps oppsiktsvekkende aggressive kamp mot Frp kan også skyldes mannskapsskifte på toppen av listen til Rogaland Frp. Partinestleder Ketil Solvik-Olsen er Frps mest brukte debattant etter Siv Jensen, og har et skyhøyt aktivitetsnivå i valgkampen selv om han ikke tar gjenvalg. I hjemfylket er tredjekandidat Roy Steffensen den mest iherdige, mens listetopp Solveig Horne og Bente Thoresen på andreplass så langt i valgkampen har vært temmelig usynlige. Lykkes Eirin Sund å holde Solvik-Olsen opptatt med det som på ishockeyspråket kalles «roughing», blir det desto vanskeligere for andre Frp-ere å snakke politikk. Det kan fort bli slik at Frp står igjen og klager på stygt spill, mens Ap stikker av med pucken.

Det er ikke noe nytt at det takles hardt i valgkamper. Spesielt Frp-apparatet er klar over at Jens Stoltenberg kan være et råskinn i debatter, og at en viktig del av taktikken er å vippe motstanderen av pinnen. Erna Solberg var nær ved å bli amper i statsministerduellen på NRK fra Arendal, mens Siv Jensen åpenbart har lært å unngå Stoltenberg-fellene. På lokalplan tyder mye derimot på at Frp litt for lett går på Aps åpenbare invitter til politisk roughing.

Taktikken har selvsagt en bakside for Ap. Toppkvintetten er drillet på overordnede politiske spørsmål som skatt og arbeidsmiljølov, men sliter med å sett ord på de lokale sakene. Å legge til rette for petroleumsnæringen er viktig for fylket, men er ingen kampsak å vinne et valg på. Å ordne opp i boligmarkedet er lettere sagt enn gjort fordi verktøyene mangler, mens Ap i likhet med en del andre fylkespartier sliter med troverdigheten på kollektivområdet.

Når staten må sponses

Torsdagen var en merkedag for de av oss som ferdes på veiene på Nord-Jæren. Det blir en ordning på køene til og fra Risavika – ett av regionens og landets viktigste områder for næringsliv og logistikk. Gratulasjonene må gå til de 27 bedriftene og pådriverne i Næringsforeningens ressursgruppe som sørger for pengeinnsamling til Vegvesenet. Det er nettopp innsamling til en statsetat det er snakk om. Statens vegvesen har foreløpig ikke penger å bruke til Transportkorridor Vest – en vei som er ekstremt viktig for at bedrifter skal få vokse og arbeidsplassene yngle. Bedrifter som Sola Betong og mange andre låner heller ut penger til Vegvesenet enn å risikere å stampe i kø for mange millioner kroner i året.
Gårsdagen var en merkedag av andre grunner også. Samtidig som det ble markert at kanskje så mye som 15 millioner er samlet inn, sto finansminister Sigbjørn Johnsen på Stortingets talerstol for å forsvare den ikke uviktige delen av regjeringens samferdselspolitikk som dreier seg om penger. Ketil Solvik-Olsen (Frp), hadde en lett jobb med å sende Sigbjørn Johnsen ut på glattisen. Finansdepartementet holder hardt på prinsippet om at veimidler skal føres over statsbudsjettet, et veifond er ikke etter Johnsens smak. Begrunnelsen er god nok, den. Det som går inn og ut av statsbudsjettet er underlagt politisk styring og kontroll, og regjeringen vil nødig gi fra seg redskaper som er nødvendige for å styre den økonomiske politikken.
Prinsippet er likevel hullete som veier om våren. Staten eier en rekke selskaper som foretar store manøvre som ikke kommer fram i statsbudsjettet, som for eksempel investeringer i Nordsjøen, vindkraft og andre gode tiltak. Før Sigbjørn Johnsen ble finansminister igjen, satt han som fylkesmann i Hedmark og foreslo at Statens vegvesen skulle få samme rolle som statsaksjeselskapet Avinor slik at viktige veioppgaver lettere kunne løses.
Resultatene av Johnsens og regjeringens firkantede holdning, viser seg tydelig i Sola. Mens flyplassen så å si er i kontinuerlig utbygging i regi av staten for å tilpasse seg flere passasjerer, har den samme staten sviktet i forhold til veksten i Risavika noen kilometer unna. Næringslivet og kommunene har satset så det holder, mens Vegvesenet altså må sponses av næringslivet for å tilpasse veinettet.
Finansministerens nåværende argumenter er blant annet at veiene i motsetning til Statoil ikke er inntektsbringende. At det ikke går en direkte pengestrøm fra veinettet i Risavika til statskassen er korrekt, men vi trodde at Sigbjørn Johnsen så sammenhengen mellom næringsliv, arbeidsplasser og skatteinntekter?