Viser arkivet for stikkord sjølproletariseringa

Et land av akademikere?

På 70-tallet ble verftene og fabrikkene bemannet av sosiologer, historikere og lærere. «Sjølproletariseringa» var datidens akademikeres misforståtte oppgjør med sin egen klassebakgrunn, mesterlig skildret av Dag Solstad i «Gymnaslærer Pedersen». Midt på 90-tallet ble bildet snudd gjennom Gudmund Hernes’ (Ap) reformarbeid som utdanningsminister. Den som valgte en yrkesfaglig utdannelse skulle lett få mulighetene til å hoppe videre og gjerne bli ingeniør eller sivilingeniør. Utdanningsløpet er logisk og en viktig del av det norske eventyret etter 2. verdenskrig. Alle skal ha rett til høyere utdanning uansett bakgrunn, og skolegang er den sikreste veien til sosial mobilitet.

Hvor langt skal teoretiseringen og akademiseringen av samfunnet gå? Trenger vaskehjelpene mastergrad? Stavanger-islendingen Mímir Krístjansson er en av de hørbare stemmene som lurer på om vi ikke har utdannet oss nok i Norge. Skal alle studere ved et universitet, skal alle ta doktorgrad? Morgendagens arbeidsmarked krever at 50 prosent av oss tar et fagbrev, og Aps mål om at fagbrev skal gi generell studiekompetanse, er spikeren i kisten for en uavhengig fagutdanning. Dette skriver Krístjansson i vaktbikkjespalten sin i Aftenposten – et oppdrag han for øvrig fikk av Knut Olav Åmås kort tid før debattredaktøren hoppet av og ble statssekretær i Kulturdepartementet.

Det er ikke mange år siden Kjell Inge Røkke sto på Frp-landsmøtet på Clarion i Stavanger og ga utdanningen av fagarbeidere mye av æren for sin egen suksess. Fagbrev har vært et adelsmerke og et kvalitetsstempel på de av oss som velger en praktisk utdannelse. Muligheten for at rørleggeren skal ha mulighet til å gå videre og gjerne bli ingeniør er flott, det trengs ingeniører også, men kan ideen om at så å si alle skal innom et universitet, ødelegge for fagutdanningen? Er det ikke også et stort poeng at en 16-åring som er lut lei av teoretiske fag, kan få sin store mulighet som praktiker? På den andre siden av utdanningsløpet er vi nokså mange arbeidsgivere som stadig vekk mottar søknader der bachelorgrader – spesielt fra sære australske universiteter – er det nye examen artium.

Overutdanningen er også en del av den store debatten Manifest-redaktør Krístjansson og flere andre på venstresiden prøver å dra i gang. Etter en valgkamp der Civita, Minerva og borgerlige kommentatorer og politikere har overtatt debatthegemoniet, kan det være god grunn for venstresiden å ta for seg sine egne kjepphester. Én av dem kan være at akademisk utdanning uansett er et gode og et middel til å bekjempe klasseforskjeller. Mímir Krístjansson går selvsagt langt og kanskje for langt når han krever at de rødgrønne partiene skal begrense antallet plasser i høyere utdanning, redusere antallet universiteter; alt for å få opp andelen som tar yrkesfag. Debatten om feilutdanning er uansett en viktig en.