Viser arkivet for stikkord sandberg

Frps sanneste ansikt

Per Sandberg er egentlig for god til å være sann. Frp-trønderen er den eneste stortingspolitikeren det siste tiåret – utenom Hallgeir H. Langeland (SV) – som driver politikk uten filter. I likhet med sin gamle kompis fra Stortingets røykehjørne sier Sandberg det som det er. Det er sjelden kost at politikere lever opp til Kåre Valebrokks «til helvete med konsekvensene».
Biografier om levende politikere har som regel ikke noe for seg. I hvert fall de autoriserte variantene – som regel ført i pennen av en profesjonell forfatter eller journalist – preges av etterpåklokskap og flaue forsøk på pidestallklatring. Dagens utgivelse og snakkis «Mot min vilje – oppklaringen av et politisk liv» er det viktigste bidraget vi får på en stund til å forstå Fremskrittspartiets fascinerende indre liv.

Mange har hatt en mistanke og sett de tydelige tegnene i Siv Jensens lederperiode. Det finnes to versjoner av Fremskrittspartiet, den striglede og ustriglede, og siden «Dolkesjø» i 1994 har de to fløyene balansert hverandre. Siden Carl I. Hagen hev ut partiets unge liberalister på Bolkesjø-landsmøtet har de to fløyene balansert hverandre sånn noenlunde. Utspill om innvandring er kjørt fram fra partiets ustriglede fløy, gjerne ved Per Sandberg eller Christian Tybring-Gjedde. Samtidig har politikerne Sandberg gjerne kaller politisk korrekte og «biljardkuler» på grunn av deres angivelige glatthet, fått mer og mer makt i Frp. Ketil Solvik-Olsen, Anders Anundsen og Tord Lien er nå statsråder i en regjering med Høyre, og det er ingen vill gjetning å påstå at det er denne trioen som står øverst på Per Sandbergs liste over «biljardkuler». Solvik-Olsen har vært sentral i de siste årenes tilnærminger mellom Frp og Høyre, mens justisministeren lot være å utnytte det tragiske bussdrapet i Sogn og Fjordane politisk.

Per Sandbergs og den ustriglede Frp-fløyens problem er at den ufiltrerte politikken har en grense. Som populistisk protestparti kan Frp gjerne komme på over 20 prosent i meningsmålinger, men det vil være oppslutning uten politisk verdi. Høyre ville aldri kunne ha samarbeidet med et Frp som fornekter handlingsregelen, menneskeskapte klimaendringer og står for en innvandrings- og asylpolitikk til og med «biljardkulene» mener er problematisk. Frps eneste mulighet for regjeringsmakt var å gå den pragmatiske veien, hvilket innebærer nedtoning av innvandringsmotstanden.

Erna Solberg har mer enn normalt utviklede politiske tentakler, og har for lengst fanget inn regjeringsmakkerens politiske schizofreni. Høyre kommer nok i langt større grad enn Ap til å la juniorpartneren få sine seirer, rett og slett for å unngå at Frp spiser seg selv levende. Frp har allerede fått fulltreff med sitt veiselskap, og det er naturlig å tro at en Erna som greide å gjenreise Høyre til makt også har en plan for å beholde makten med Frp. Og det gjør hun inntil videre sammen med «biljardkulene».