Viser arkivet for stikkord salmebok

Salmen "Til ungdommen"

Nordahl Griegs «Til ungdommen» er blitt lydsporet til tragedien på Utøya 22. juli. Sangen ble framført på minneseremoniene etter terroren, og den er sunget i flere av begravelsene i ettertid. Strofer av «Til ungdommen» ble også sunget av ungdommer som svømte for livet fra Utøya for å holde motet oppe. Den tradisjonsrike kampsangen for arbeiderbevegelsen har fått en så fornyet kraft og betydning at Kirkerådets direktør vil ha den inn i den nye salmeboken. Han får selvsagt vår støtte!

Det selvsagte ligger i at Nordahl Grieg skrev diktet «Til ungdommen» på oppfordring av Trond Hegna, legendarisk redaktør i denne avisen fra 1940 til 1958. Hegna bestilte et dikt med patos og appell til åpningen av Studentersamfundet i 1936 i lys av Francos angrep på den lovlig valgte regjeringen i Spania. Diktet ble tonsatt av Otto Mortensen i 1952, og har siden den gang vært fast innslag i borgerlige konfirmasjoner. «Til ungdommen» har til de grader levd sitt eget liv som fast innslag når partier og organisasjoner på venstresiden var samlet til sang, men er også udødeliggjort som en nokså rockete slager i Danmark (!) siden 1979.

Nordahl Grieg var ikke religiøs, han tilhørte den ytre venstresiden og var kontroversiell gjennom sin støtte til Stalins Moskva-prosesser. Både Griegs bakgrunn og «Til ungdommens» rolle i humanetiske sammenhenger gjør salmeforslaget tungt å svelge for salmeeksperter og andre med tilknytning til Kirken. Kirkerådets direktør Jens-Petter Johnsen forsvarer forslaget sitt overfor Vårt Land med at «Griegs tekst bærer et genuint kristent budskap om menneskeverd». Respekten for menneskeverdet er en universell verdi som vinner gjenklang i flere tros- og tankeretninger, og bruken av «Til ungdommen» de siste ukene har fått sangen til å vokse ut av sine opprinnelige rammer. «Til ungdommen» er og var en antifascistisk kampsang, men den uttrykker også håpet som ble forsøkt knust 22. juli.

Kirken har sannsynligvis styrket sin stilling som folkekirke etter 22. juli. En folkekirke må også være folkelig nok til å innlemme «Til ungdommen» i sin salmebok. Kirkerådsdirektøren viser en sunn pragmatisme og god evne til å la Kirken møte et folkelig behov.

Det er allerede innvendt fra salmefaglig hold at «Til ungdommen» ikke er noen salme fordi sangen sier ingenting om menneskets forhold til Gud. Det har salmeekspertisen rett i, men etter vår oppfatning må det tas hensyn til hvor bredt «Til ungdommen» favner og hvilken spesiell plass 22. juli vil få i Norges historie. Den er ingen tradisjonell salme, men «Til ungdommen» har vist seg å ha en slitestyrke og uvurderlig kraft i seg til å sette ord på folks følelser etter terroren.