Viser arkivet for stikkord pressestøtte

Støtteavhengige aviser

Klokken 10 i dag kom den første håndfaste biten av Solberg-regjeringens mediepolitikk. Tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet inneholder regjeringens budsjettendringer, og i tillegg til å fjerne de rødgrønne påplusningene skal det også kuttes fra 2013-nivået slik at støtten skal ned med totalt 50 millioner kroner. For RA er ethvert kutt kritisk, men også den tynne tråden andre aviser henger i, kan ryke nå. Nok en gang er det sentrumspartiene KrF og Venstre som spiller en avgjørende rolle i mediepolitikken. Det har vært tvil om hva Venstre vil, men i sitt alternative budsjettforslag avviser partiet kutt nå.

Siden 1969 har en rekke aviser delt på potten med direkte pressestøtte, som utgjør 12,8 millioner kroner for RA i 2013 og 307,7 millioner for alle mottakeraviser. Momsfritaket for papiraviser – den indirekte pressestøtten – utgjør om lag 1,4 milliarder kroner og betyr flere titall ekstra millioner på bunnlinjen for de største avisene.

Thorhild Widvey har tatt sine første offentlige skritt som statsråd for mediene. Det vil være feil å si at hun signaliserer en mediepolitikk som legger til rette for avisenes overgang fra papir til digital publisering. RAs overgang til tredagers papiravis og digitale satsing, fikk Aps mediepolitiker Hege Haukeland Liadal til å spørre ut statsråden om konsekvensene av støttekutt. Kulturministerens svar i spørretimen onsdag viser en politikk der støtten skal ned uten at hun greier å si hvorfor.

Hadde Widveys filosofiutdannede statssekretær Knut Olav Åmås fått sjekke Widveys svar først, ville han ha pekt på en rekke logiske brister. Den ene er at ministeren sa at støtten har «en samfunnsmessig verdi som tilsier at vi fortsatt skal ha støtteordning. Vi er ikke prinsipielt imot støtte,» sa statsråden. Det skulle ha tatt seg ut. Prinsipiell støttemotstand innebærer kutt til ferjer, teatre, politiske partier og annet som får statsstøtte. Deretter sa ministeren: «Vi vil kutte pressens avhengighet av støtte, selv om en kritisk presse til nå har fått subsidier. I en dynamisk bransje må utviklingen styres av aktørene selv og ikke av statlige virkemidler.»

Når Widvey ikke er prinsipielt imot støtte og også mener at statlige penger ikke fører til ukritisk presse, hva er det så som får henne til å kutte? Jo, ifølge Widvey er det skapt en støtteavhengighet som motvirker omstillinger i bransjen. Dét er en påstand som roper på fakta. Norske medier er kanskje de som har gått lengst i digital utvikling, og de digitale studieturene går til Norge for tiden – ikke fra. Det er heller ikke åpenbart hvordan avisene skal greie overgangen fra papirbaserte til digitale inntekter ved å få lavere pressestøtte, hvilket betyr at avisene må kvitte seg med medarbeidere som skaper inntektene. Det er ikke den kostnad i avisene som ikke er jaget og hugget i. Annonsene lages i annonsefabrikker, sideproduksjonen er automatisert, støttefunksjoner fjernet og samlet utenfor avishusene. For noen går de innsparte kronene til å øke eiernes overskudd, for andre er kostnadskuttene nødvendige for å overleve. De kuttene som kommer nå er på innholdssiden.

Widveys ord om mediemangfold er fine, bare synd at ordene ikke har noe med politikken å gjøre.

PS: Denne lederartikkelen ble oppdatert etter at regjeringen la fram sin tilleggsproposisjon.

RA, Tajik og pressestøtten

Hadia Tajik (Ap) er bekymret for framtiden til RA og andre økonomisk pressede aviser. Hun frykter at kuttforslagene Høyre og Frp har kommet med på henholdsvis 100 og 180 millioner kroner, vil bety nedleggelse av RA og mellom 50 og 70 andre aviser. Fører Tajiks uro til at Ap gjør noe med mediepolitikken sin, åtte år etter at Soria Moria-erklæringen fastslo at pressestøtten skal økes?

Kulturministerens uttalelser er basert på Medietilsynets beregninger, som har vært kjent en stund. Nå er de gjentatt i Aftenbladet etter at RAs 2012-resultat på minus 7,2 millioner kroner ble kjent. Operasjonen for å rette opp økonomien ble påbegynt i fjor høst. På kostnadssiden har RA foretatt store kutt, blant annet i antall årsverk. Ikke fordi vi har en eneste medarbeider å miste, men fordi personal ved siden av distribusjon og trykk utgjør de største kostnadene. Grepene som er gjort på kostnadssiden og flere tiltak for å øke inntektene, gjør at RA i dag har en drift som forhåpentligvis tar oss fra negative til positive tall i 2013-resultatet. Leserne kan forsikres om at de 35 medarbeiderne som er igjen jobber hardt og entusiastisk hver dag for å gi ut avisen – og forhindre avismonopol i Stavanger.

Flere har nok oppfattet meg som i overkant optimistisk da jeg uttalte til Aftenbladet at en blå regjering ikke nødvendigvis betyr kutt i pressestøtten. Antakelsen bunner i noen års erfaring med avstand mellom politiske ord og handling. For; hvis Tajik er så bekymret for RA, hvorfor har ikke de rødgrønne økt produksjonsstøtten – den direkte delen av pressestøtten på 300 millioner kroner i året? RA mottar 12 av disse millionene, mens den indirekte støtten via momsfritak er på 1,7 milliarder. Først nå – rett før valgkampen – passer det å sette mediepolitikk på dagsorden. I mellomtiden har bransjen ropt lenge om viktige avklaringer. Bransjen anbefaler åtte prosent moms for både papir- og digitalprodukter (mot 0 og 25 i dag), men regjeringen lar spørsmålet sveve et sted mellom Soria Moria og Brussel. For avisutgivere som prøver å få inntekter via produkter som nett- og e-aviser, er digitalmomsen en gedigen bremsekloss. Her kunne Hadia Tajik ha handlet og innfridd de store forventningene mange har til henne.

Én ting skal kulturministeren ha. Hun har signalisert endring av regelen som gjør at pressestøtteaviser som RA kan betale utbytte. Forbudet har ingen prinsipiell bakgrunn (statsstøttede ferjerederier kan betale utbytte til eierne), men stammer fra den tiden da Dagens Næringsliv gikk med kjempeoverskudd, betalte utbytte til eierne og samtidig mottok pressestøtte. Oppmykningen av Lex Dagens Næringsliv er et viktig grep som hjelper RA i jakten på nye og flere eiere.

Truslene mot RA og andre aviser har ikke bare blåfarge. En mediepolitikk som har gått ut på å sitte stille mens den digitale revolusjonen dundrer av gårde, er også truende.

Digital vårløsning

13. mai fulldigitaliserte vår konkurrent i Nykirkebakken journalistikken sin. Aftenbladets åpenhet om sin digitale strategi er forbilledlig – ikke minst fordi veivalgene deres er viktige for en hel bransje. Aftenbladets suksess på det digitale området er ikke bare viktig for Aftenbladet. Resten av Medie-Norge fulgte mer enn spent med da Lars Helle trykket på enterknappen i går.

Fædrelandsvennen digitaliserte i fjor, men sørlendingenes medietilværelse er helt annerledes enn vår. Fævennen er alene i Kristiansand og møter ikke reell aviskonkurranse på eget territorium. I Stavanger bites storavisen daglig i leggen av RA og et nyhetsjagende NRK Rogaland, og i kommunene rundt har Nordsjø Media (tidligere Jæren Avis) plassert seg strategisk i Sandnes, Sola, Randaberg, Time og Strand. Aftenbladets kamp utspilles på mange frontavsnitt samtidig. De nære nyhetene, nyfødte og døde, politikk, næringsliv, sport, kultur og kjendisstoff lokalt kan være vanskelig nok å håndtere, desto større utfordringer står i kø når det også skal konkurreres på lokalt og regionalt nivå. Regionavisene slåss også om sin andel av den nasjonale trafikken der VG dominerer stort.

Kampen skjerpes når leserne dras etter kredittkortene over i digitalhverdagen. De utenriksinteresserte kan kjøpe seg New York Times-tilgang for en neve dollar i måneden, The Economists digitalvariant er uslåelig, mens det i den andre enden knapt er mulig å få en Belieber til å bry seg om tradisjonelle medier. Kampen om digitalkronene vil gå langs lokale, regionale, nasjonale og internasjonale avsnitt, samtidig som mediehusene slåss mot annonsehaiene Facebook og Google. Utfordringen er: Hvordan lage en unik avispakke i et overfylt marked? Hvilke deler av markedet vi skal slåss om er tanker strategene i Aftenbladet, Schibsted, Amedia og Tanke Media sovner og våkner med.

Mens avisenes forsøker å forsterke det digitale plattformbeinet slik at journalistikk kan finansieres, er regjeringen tafatt i de store spørsmålene. På vegne av RA har jeg sendt Hadia Tajik digital ros for viljen til å endre utbytteregelen slik at pressestøtteaviser kan hente inn risikovillig kapital. Regelen ble innført da Dagens Næringslivs overskudd vippet over 50 millioner og avisen fremdeles fikk statlig støtte. Endringen er viktig for RA og andre uavhengige aviser, men milliardspørsmålet dreier seg om moms, og ligger ubesvart mellom Oslo og Brussel. I dag er avis på papir og avis på digital plattform belagt med henholdsvis 0 og 25 prosent moms. Bransjens kompromiss er åtte prosent på hver plattform, men her har kulturministeren tilsynelatende latt seg overstyre av Finansdepartementet og frykten for ESA. Usikkerheten rundt moms er én av grunnene til at RA i hvert fall venter til nyttår med betaling for det digitale stoffet. I mellomtiden gjør Aftenbladet og de andre storavisene den viktige jobben med å modne markedet og vekke politikerne.