Viser arkivet for stikkord neda

Gratulerer, Grete Faremo

I går var dagen hele Norge skulle feire at det er 100 år siden kvinner fikk stemmerett. Feiringen ble avbrutt av singlende glass og lommelykter i nattemørket. Klokken 01.30 brøt politiet seg inn for å hente en statsløs palestinsk asylsøkerfamilie som har bodd i Sandnes i ti år. Fire barn som ikke kjenner til noe annet land enn Norge, må ut fordi faren har gitt falske opplysninger om identiteten sin.

Justisminister Grete Faremo har det med å gjemme seg bak statssekretær Pål K. Lønseth i asylsaker, og det vil være fåfengt å tro at hun gjør noe annet enn å sende ut apparatsjiken for å kverne gjennom argumentasjonsrekken sin denne gangen også. Feilen regjeringen har gjort i asylpolitikken er å bytte politikk ut med juss ut fra forestillingen om at politikere ikke skal saksbehandle. Dermed kan pekefingeren rettes mot far Ibrahim som ikke oppfylte formalia for asylsøkere, uten at politikere flest kan reagere. Likhet for loven er viktig, men når loven straffer barna hardere enn «forbryterske» foreldre, virker loven mot sin hensikt. Dette prinsippet tåkelegges effektivt når politikerne har outsourcet justispolitikken til juristene.

For Ap er det blitt så viktig å unngå anklager om å være «soft on crime» i asylpolitikken, at det knapt er mulig å se forskjell på Grete Faremo og Per Sandberg. Det kan være stemmer å vinne for Frp hvis asylpolitikken skulle bli human og ta hensyn til at familien Ibrahim har ventet på en avgjørelse i ti år. Av den grunn brukes det politimetoder som palestinere på Vestbredden og i Gaza kjenner godt til, men Norge har vært forskånet for siden krigen. Det kunne vært interessant å få Faremo til å si noe vettugt om hvorfor det er nødvendig å la politifolk skremme vettet av barn ved å knuse seg inn i en leilighet midt på natten. Dessverre kommer statssekretær Lønseth til å trøtte ut omgivelsene med formaljuss helt til ingen orker å høre mer. Formaljussen kommer ikke familien Ibrahim til gode. De blir kastet ut uken før Oslo tingrett skal prøve utvisningsvedtaket.

«Barns beste» er et prinsipp som er gyldig i andre saker enn tilfellene der mindreårige skal hives ut av landet. Familien Ibrahims overtredelse var at fars sudanske pass nylig ble funnet under en husransakelse – slik at asylgrunnlaget var vekke. Det er åpenbart en fordel å ha systemer som stanser falske asylsøkere, men å være på flukt fra en farlig tilværelse innebærer i seg selv en del omgåelser av formalia – som å eie pass en ikke bør eie. Til syvende og sist gjør politikerne et valg når politistatmetode trumfer «barns beste»-prinsippet, og når Stortinget venter på å behandle meldingen «Barn på flukt» der håndteringen av lengeværende barn skal evalueres.

Neda Ibrahim (12) rørte ved folk med setningen «jeg liker Norge, men Norge liker ikke meg». Norge liker deg, Neda. Stemmen din blir ekstra tydelig på det som skulle ha vært en norsk festdag.