Viser arkivet for stikkord ikkevestlig

Når Stavanger måles

Når vi vet at regionen blir stadig mer avhengig av importert kompetanse fra Brasil, Russland, India og Kina, blir et begrep som ikke-vestlig mer og mer meningsløst.
Redaktøren mener

Soner med få barn gir politikerne en pekepinn om at barnehager ikke trenger å stå høyest på dagsorden, mens soner med mye kriminalitet trenger sine spesielle tiltak. Levekårsundersøkelser er fornuftig ressursbruk – utfordringen er å finne kriterier som får fram nyttig kunnskap. Den siste undersøkelsen har skapt et relativt oppsiktsvekkende meningsfellesskap bestående av SV, eiendomsmeglere og styrelederen i Sameiet Verven i Badedammen. SV misliker kriteriet ikke-vestlig, mens boligområdet rundt Badedammen enda en gang føler seg stigmatisert som verstingområde i undersøkelsen.

Det gir liten mening i å snakke om øst-vest-skiller i Stavanger. Hver bydel har sine områder – eller soner – der det er spesifikke problemer. Og som i alle undersøkelser som bruker karakteristikker på folk og atferd, er det fort gjort å gå i feller. Kategorien «ikke-vestlig» er en slik felle. SV-politikeren Marcela Molina mener kategorien er stigmatiserende, og at folk blir oppfattet som en belastning. Etter vår oppfatning er ikke-vestlig en av flere kategorier i levekårsundersøkelsen som også framstår som lite opplysende. En ikke-vestlig innvandrer er et så vidt begrep at det knapt gir mening i Stavanger i 2012. Snakker vi om asylsøkeren fra Somalia eller Afghanistan, eller er det den indiske it-ingeniøren og den iranske doktorgradsstudenten i petroleum? En asylsøker vil nødvendigvis ha bruk for hjelp på et helt annet nivå enn ingeniøren, men inn i samme sosiologiske sekk havner de begge. Når vi vet at regionen blir stadig mer avhengig av importert kompetanse fra Brasil, Russland, India og Kina, blir et begrep som ikke-vestlig mer og mer meningsløst. Den indiske ingeniøren som bosetter seg på Storhaug vil dukke opp som et «problem» i neste levekårsundersøkelse, og kan feilaktig bli brukt som et argument for å iverksette offentlige tiltak.

Det gir heller ikke så mye mening å bruke lav barneandel og flytting som kriterier for å beskrive gode eller dårlige levekår. Få barn i et område kan selvsagt være et alarmerende signal om dårlig bomiljø, men også en indikator på urbanisering. I en storby vil det være tydeligere skiller mellom boområdene. Sentrumssoner vil ikke nødvendigvis være det som trekker til seg småbarnsfamilier med mer behov for skole og lekeplasser enn utesteder i nærheten. Unge voksne i starten av karrieren kjøper kanskje sin første leilighet i Badedammen før de flytter til et barnevennlig hus på Madla når den tid kommer, mens det etablerte og godt voksne paret i Ragnhilds gate flytter motsatt vei. Badedammen er gjerne et symbol på at vi flytter flere ganger i livet ut fra behovene våre – ikke at sonen er et dårlig sted å bo fordi det er større utskifting av mennesker.