Viser arkivet for stikkord forus

Maktkampen om Forus

Frank Aarebrot. Foto: Erik Holsvik
Nord-Jæren er en region der det spretter opp planer, vyer og visjoner i rikt monn. I et område med et vitalt næringsliv og mange politikere og byråkrater på et lite område som skal si sitt i store saker, blir det fort sjau. Det er også en kamp på gang om hvem som sitter i førersetet. Stavanger under styring av Høyre er ikke lenger en opplagt bestyrer av regionen, dét viste blant annet bybanestriden. Fylkeskommunen har den formelle makten over samferdsel, men fylkespolitikerne sliter med å samle seg om én strategi.

Og innimellom spretter det opp initiativ som kommer tilsynelatende bardus på en del sentrale fylkespolitikere – som Pål Morten Borgli (Frp) og Tom Tvedt (Ap). Det er ingen hemmelighet at det kommuneeide Forus Næringspark er under angrep fra både høyre- og venstresiden, både fordi selskapet sitter på mye penger og etter Frps mening har oppfylt oppdraget sitt som tomteselskap.
Forus Næringspark har politikere i styret, og det ser unektelig rart ut når styremedlem Borgli sier han ikke har hørt om Railconsults ideer om Forus stasjon – som styreleder John Peter Hernes (H) framholder at styret kjenner til. Det trer fram et mønster av utålmodighet her. To av de tyngste fylkespolitikerne spør seg og omgivelsene om hvem som egentlig har initiativet i de viktigste sakene. Er det politikere i folkevalgte fora eller politikere i aksjeselskap der det kan stilles spørsmålstegn ved tolkningen av mandatet? Skal ikke Forus Næringspark jobbe med tomter til næringslivet? Er det virkelig deres sak å drive med samferdselspolitikk?

Det er uforpliktende å trekke en rapport om jernbanestasjonen på Forus opp av hatten. Togstoppet vil være attraktivt for alle som bor eller jobber maks 500 meter unna, men svarer ikke på trafikkproblemene som vil oppstå når antallet arbeidsplasser på Forus skal ganges med to eller tre. Forus mangler verken utredninger eller tunge råd fra faginstanser som Transportøkonomisk institutt, SINTEF og Veritas. Det vidstrakte Forus har mange og vil få mange – hvis visjonene blir realiteter – arbeidsplasser som ligger langt fra kollektivaksene. Et intensivt arbeidsrutetilbud i rushtidene vil åpenbart være langt dyrere enn kollektivtrafikk som går fra sentrum til sentrum. Det finnes også innvendinger – blant annet via eksempler i Oslo – mot å basere Forus på matebusser og omstigning.

Det spørs om ikke det viktigste politikerne gjør er å gjenta at de viktigste arbeidsplassområdene i Stavanger og Sandnes må ligge langs dobbeltsporet og fylkesvei 44, og da må Forus’ visjoner dempes. Paradis, Hillevåg, og Jåttåvågen har allerede store planer, i Sandnes er det også uante muligheter for arbeidsplasser og boliger sentralt i byen og i nærheten av buss og jernbane. Gjenta? Ja, for politikken for byutvikling fra nord til sør ligger allerede der materialisert som et dobbeltspor.

I gaukenes tidsalder

Lille Sandnes er blitt store Sandnes, og siddiser og annet folk har brukt en del tid på å venne seg til tanken. At Sandnes passerte Tromsø og ble Norges sjuende største by, kan kanskje være introduksjonen til en annerledes debatt? Storbystatusen bør sette tankene om kommunesammenslåing i et annet lys. Hvilken type by ville et sammenslått Stavanger og Sandnes blitt? Og hvordan kan byene utvikle seg hver for seg, som de amerikanske tvillingbyene Saint Paul og Minneapolis?

Sandnes’ vekst er i seg selv et stadig tyngre argument mot sammenslåing med Stavanger. Det finnes få – om noen eksempler – på at den fjerde største og den sjuende største byen i et land slår seg sammen for ikke å oppnå noe mer enn å bli den tredje største byen. Tjenestetilbudet er ett av argumentene for å slå sammen kommuner. Det vil nok være fornuftig å slå sammen nabokommunene Granvin (920 innbyggere) og Ulvik (1105 innbyggere), som begge er så små at det blir vanskelig å opprettholde sentrale funksjoner på egen hånd. Der er selvsagt ikke Sandnes; det som finnes av samarbeid med Stavanger dreier seg blant annet om energi, brannvesenet – og nå også boligbyggelag.

Et Sandanger eller Stavnes kan bli en utflytende, bilbasert by av amerikansk type. Det spesielle med Nord-Jæren er ikke at det er to store byer tett i tett, men at området mellom byene er tyngst i næringsliv og arbeidsplasser. Egentlig er det feil å snakke om tvillingbyene på Nord-Jæren – trillingbyene må være det rette begrepet. Forus og Lura er området som virker som en magnet på jobber, penger og handel, og som står for det egentlige tyngdepunktet i regionen. Hva skjer for eksempel med sentrumsområdene hvis kommunegrensene viskes ut? Blir Forus det egentlige bysenteret i storkommunen? Hva skjer med de fra før av sårbare bysentrene nord og sør i den tenkte storkommunen? Det foreligger store planer for Forus allerede, der det legges opp til 15.000 nye boliger og 63.000 nye arbeidsplasser – i tillegg til de 37.500 som jobber der ute i dag. Faren er åpenbart at de tradisjonelle, europeiske bysentrene i Sandnes og Stavanger svinner hen. Begge byene er bygd opp rundt en våg, havner og sentrale funksjoner som rådhus og handel. Det er neppe dristig å spå at de to tradisjonelle byene kan ende opp som forsteder for Forus.

Når debatten om kommunesammenslåing blusser opp igjen – og det er det sannsynlig at den gjør med den nye regjeringen – må skjebnen til de gamle bysentrene opp på dagsorden. Argumentet for storkommune om at Stavanger og Sandnes allerede er sammenvokst, er ikke nødvendigvis det beste. Flere av Københavns naboer er sammenvokst med hovedstaden, som bare har cirka 550.000 innbyggere, mens storbyområdet bebos av 2 millioner. Det er ikke nødvendigvis grensene som må justeres, men formene for samarbeid og organisering?