Viser arkivet for stikkord esa

Indianere og oljecowboyer

Statoil har det hett rundt ørene for tiden. Konsernsjef Helge Lunds lønnshopp fra 9,67 til 13,2 millioner kroner siden 2008 rimer dårlig med kursutviklingen på Statoil-aksjen. Når Statoil attpåtil mistenkes for manipulasjon av oljeprisen og risikerer en bot på 70 milliarder kroner (!), knirker til og med kjempen på Forus i knærne. Sjefer er utskiftbare og ESA-saken er fremdeles en mistanke. Statoils forhold til oljesand og indianere i Canada er derimot et uavklart, omdømmesvekkende forhold selskapet må begynne å ta alvorlig.

Å ta Statoil ut i den store verden har vært Helge Lunds store mål. Selskapet er aktører i store olje- og gassproduserende land, også store olje- og gassproduserende land med tvilsomt forhold til menneskerettigheter og korrupsjon. Globaliseringen har tvunget Statoil til å ettergå egne verdisett og regler for hvordan selskapets ansatte skal opptre. Det er vel og bra. Vi er nødt til å stole på Statoil når de sier at ting gjøres skikkelig i Angola, Iran og andre steder det delvis privatiserte selskapet befinner seg. Hver mai kommer tvilen snikende i form av indianere og miljøvernere som samles på Tjensvoll. I fjor var de der, i år var de der – og hvert av de siste årene er det blitt demonstrert mot Statoils generalforsamling i Stavanger Forum.

Statoil har et område på om lag 1100 kvadratkilometer der det produseres 16.000 fat olje dagen fra oljesanden. Indianerne og miljøbevegelsen mener at utvinningen truer grunnvannet og dermed livsgrunnlaget, er svært energikrevende og slipper ut mye CO2. Statoil selv forsvarer seg med at produksjonen ble økt med 60 prosent i fjor samtidig som CO2-utslipp per fat ble redusert med 24 prosent.

Canadas urbefolkning er velorganisert nok, ressurssterk nok og talefør nok til å sende sine representanter til kongressområdet på Tjensvoll når Statoil har generalforsamling. Tvilen melder seg: Er det urbefolkninger i langt fattigere land enn Canada som ikke kommer til orde på samme måte? Som ikke har råd til å sende høvdingen til Tjensvoll? Det bør også uroe Statoil at andre enn urbefolkningen og miljøbevegelsen stiller spørsmål ved oljesandprosjektet. Storebrand, Folksam og Boston Common Asset Management mener også at Statoils penger kan kaste mer av seg andre steder enn i Canadas oljesand.

Statoil vil helt sikkert snakke videre om verdier og behovet for mer energi i en verden med økende levestandard, men spillerommet blir snevret inn når finansnæringen begynner å snakke samme språk som miljøbevegelsen og urbefolkningen. I 2015 kommer rettssaken mot kanadiske myndigheter opp, der indianerne mener seg frarøvet land i Beaver Lake Cree som er stilt til rådighet for oljeutvinning. Før kanadisk rett har sagt sitt, kommer oljesandsaken til å rulle og gå og slite på Statoils miljøomdømme.

Digital vårløsning

13. mai fulldigitaliserte vår konkurrent i Nykirkebakken journalistikken sin. Aftenbladets åpenhet om sin digitale strategi er forbilledlig – ikke minst fordi veivalgene deres er viktige for en hel bransje. Aftenbladets suksess på det digitale området er ikke bare viktig for Aftenbladet. Resten av Medie-Norge fulgte mer enn spent med da Lars Helle trykket på enterknappen i går.

Fædrelandsvennen digitaliserte i fjor, men sørlendingenes medietilværelse er helt annerledes enn vår. Fævennen er alene i Kristiansand og møter ikke reell aviskonkurranse på eget territorium. I Stavanger bites storavisen daglig i leggen av RA og et nyhetsjagende NRK Rogaland, og i kommunene rundt har Nordsjø Media (tidligere Jæren Avis) plassert seg strategisk i Sandnes, Sola, Randaberg, Time og Strand. Aftenbladets kamp utspilles på mange frontavsnitt samtidig. De nære nyhetene, nyfødte og døde, politikk, næringsliv, sport, kultur og kjendisstoff lokalt kan være vanskelig nok å håndtere, desto større utfordringer står i kø når det også skal konkurreres på lokalt og regionalt nivå. Regionavisene slåss også om sin andel av den nasjonale trafikken der VG dominerer stort.

Kampen skjerpes når leserne dras etter kredittkortene over i digitalhverdagen. De utenriksinteresserte kan kjøpe seg New York Times-tilgang for en neve dollar i måneden, The Economists digitalvariant er uslåelig, mens det i den andre enden knapt er mulig å få en Belieber til å bry seg om tradisjonelle medier. Kampen om digitalkronene vil gå langs lokale, regionale, nasjonale og internasjonale avsnitt, samtidig som mediehusene slåss mot annonsehaiene Facebook og Google. Utfordringen er: Hvordan lage en unik avispakke i et overfylt marked? Hvilke deler av markedet vi skal slåss om er tanker strategene i Aftenbladet, Schibsted, Amedia og Tanke Media sovner og våkner med.

Mens avisenes forsøker å forsterke det digitale plattformbeinet slik at journalistikk kan finansieres, er regjeringen tafatt i de store spørsmålene. På vegne av RA har jeg sendt Hadia Tajik digital ros for viljen til å endre utbytteregelen slik at pressestøtteaviser kan hente inn risikovillig kapital. Regelen ble innført da Dagens Næringslivs overskudd vippet over 50 millioner og avisen fremdeles fikk statlig støtte. Endringen er viktig for RA og andre uavhengige aviser, men milliardspørsmålet dreier seg om moms, og ligger ubesvart mellom Oslo og Brussel. I dag er avis på papir og avis på digital plattform belagt med henholdsvis 0 og 25 prosent moms. Bransjens kompromiss er åtte prosent på hver plattform, men her har kulturministeren tilsynelatende latt seg overstyre av Finansdepartementet og frykten for ESA. Usikkerheten rundt moms er én av grunnene til at RA i hvert fall venter til nyttår med betaling for det digitale stoffet. I mellomtiden gjør Aftenbladet og de andre storavisene den viktige jobben med å modne markedet og vekke politikerne.