Viser arkivet for stikkord bystyret

Replikkpanikk i bystyret

Ordfører Christine Sagen Helgø startet mandagens bystyre på en kryptisk måte. Utenfor dagsorden og uten å tillate debatt, ba hun bystyrets medlemmer dempe konfliktnivået. «Jeg har fått tilbakemelding fra gruppelederne om at flere representanter i bystyret synes det er ubehagelig å gå på talerstolen, blant annet på grunn av måten man blir satt på prøve med hensyn til kunnskap», ble ordføreren sitert på i tirsdagens RA. Siden vi var 97.558 stemmeberettigede i Stavanger ved forrige lokalvalg, er det lett å slå fast at vi er 97.458 ikke-gruppeledere som ikke aner hva ordføreren snakker om.

Det er temmelig spesielt å høre en ordfører fra kunnskapsløftpartiet Høyre klage over at folkevalgte blir satt på prøve «med hensyn til kunnskap» når de er på talerstolen. Høyre er som kjent tilhenger av at barn skal settes enda sterkere på prøve i grunnskolen, blant annet med karakterer fra femte klasse. Da kan vi vel kreve at en politiker som holder et innlegg i Stavanger bystyre blir spurt ut av andre bystyremedlemmer gjennom replikkvekslinger? Eller er krenkbarhetsnivået blant politikerne så lavt at kunnskapsmangelen deres ikke må bli avslørt?

Takt og tone i politiske forsamlinger er en del av den politiske kulturen. I Stortinget er reglementet kanskje så i overkant strengt at det bidrar til den labre interessen det er for debatter i nasjonalforsamlingen. I Stavanger bystyre er det heller ikke tvil om hvor grensene for saklighet går og hvem representantene skal henvende seg til (ordfører – ikke hverandre). Det problematiske ved ordførerens appell er at den var eksempelfri, ikke-diskutabel og dermed hengende i det blå.

Christine Sagen Helgø henviser bystyret og velgerne til å gjette hva det er hun misliker. Er det representantenes bruk av Twitter som irriterer nå igjen? Hvis det er lavt kunnskapsnivå hos enkeltpolitikere som er flaut å få avdekket – hvordan skal da replikkene stilles for ikke å sette representanter i forlegenhet? Er det himling med øynene, hoderisting og annet kroppsspråk ordføreren og gruppelederne misliker?

Uten debatter forvitres politikken til byråkrati og knusktørre sakspapirer. Uten innlegg – som ofte er forberedte – og replikker – som er spontane – mister politikken liv, farge og smak. Det er nesten opplagt at noen politikere behersker talerstolen bedre enn andre og bruker replikker til å teste ut motstanderens standpunkt. Å bli tatt på kunnskapsløshet er selvsagt ubehagelig for den det går ut over, men formålet med ordveksling er å få en best mulig politikk gjennom verbal konfrontasjon.
Det er ille hvis enkelte representanter vegrer seg mot å stige opp på bystyrets talerstol fordi de kan få replikkpanikk. Ordførerens medisin blir likevel feil hvis folkevalgte skal unngå å bli testet for sine kunnskaper. I stedet bør gruppelederne og andre erfarne politikere sørge for at deres representanter kan sakene bedre og tåler å få replikker mot seg.

Stavanger bystyre 2.0

Det merkes at en ny generasjon har inntatt bystyret i Stavanger. De fleste partiene gjennomgikk store utskiftninger etter høstens valg, og nykommerne har vitalisert lokaldemokratiet. I motsetning til eldre og mer satte representanter, er unge mennesker til stede på flere arenaer samtidig. De to siste bystyrene har glødet av debatt om hvorvidt representantene skal få bruke det sosiale mediet Twitter mens møtet pågår. Twitter er en mikrobloggtjeneste som kan brukes på smarttelefon, nettbrett eller PC, og har fått høy status som debattplattform blant politikere, journalister og andre samfunnsinteresserte.

Tvitringen blant bystyrepolitikerne kan angripes på mange måter. Ordføreren kan gjøre som Ap-representanten Olav T. Laake vil og forby tvitringen. Alternativet er å ta Twitter med det gode, i dette tilfellet invitere til en diskusjon om hvordan sosiale medier kan brukes til å revitalisere demokratiet. Det er gjort mange og dyre forsøk på å få liv i lokaldemokratiet, uten at deltakelsen i kommunevalg beveger seg mye over 60 prosent. Nåværende og tidligere toppolitikere i Stavanger har sittet i utvalg og kommet med utredninger – temmelig fånyttes. Sosiale medier er selvsagt ikke svaret på demokratiske problemer, men det vil være bakstreversk å forby et redskap som kan brukes til sanntidsdialog mellom politikere og velgere.

Vi forstår Laakes og andre politikeres irritasjon over forstyrrelser i bystyresalen. Det tar vekk konsentrasjon når representanter og andre sender lapper, hvisker til hverandre, henter kaffe, frukt og mineralvann, eller blar i aviser. Vi vil anta at slike bevegelser er mer forstyrrende enn en fredelig syssel som å taste en kort melding på Twitter. Og vi ser heller ikke vekk fra at enkelte velgere kan finne på å engasjere seg i bystyrets gjøren og laden når de finner ut at det går an å diskutere med politikerne underveis. Ap-veteranens bekymring bør med andre ord rettes mot forstyrrelser generelt i bystyret – ikke spesielt mot Twitter. Agget den eldre generasjon politikere bærer på skyldes nok like mye uvitenhet om et medium de åpenbart kan lite om. Det ligger i sakens natur at den som tvitrer faktisk må følge med i debatten for å skrive om debatten. Og ut fra hvilke politikere som er ivrigst på Twitter, har vi liten grunn til å tro at de ikke greier å følge med på to ting samtidig.

Det er forskjell på en rettssal og et politisk møte – det er ikke alle møter som krever full oppmerksomhet fra samtlige frammøtte hele tiden. Dette bør ordfører Christine Sagen Helgø ha i bakhodet før hun tar sin bebudede gjennomgang av hva som er lov og ikke lov i bystyret. Hun bør ikke forby en digital samtaleform som har virket demokratibyggende i mange land – og kanskje også i Stavanger?