Viser arkivet for stikkord bredde

Breddefotballens triumf?

Det vakte oppsikt da Jan Bøhler, den politikeren i Arbeiderpartiet som står nærmest de gamle Haakon Lie-idealene, brukte helgen til å skyte ned en kjepphest. Bøhler er tydeligvis så fornøyd med å lære barnebarnet sitt å skyte ball med strak vrist, at han utfordrer Fotballforbundets idé om breddefotball. Den grunnleggende tanken er at barnefotballen varer til og med det året ungene er 12 år, der det spilles syverfotball, ikke noteres resultater eller toppes lag. Bøhlers barnebarn er gjerne så lovende at den lysende karrieren opp til Vålerengas A-lag trues av mindre talentfulle unger som strengt tatt står i veien? Bøhler er langt fra alene om å tenke den tanken.

Uheldigvis for Jan Bøhler var han maksimalt bak mål med sitt angrep på breddetankegangen i norsk fotball. På grunn av – her vil gjerne Bøhler mene på tross av – NFFs alle skal med-tankegang fikk Norges U21-landslag bronsemedalje i EM etter blant annet å ha knust Frankrike i kvalifiseringen og sendt England hjem i skam i mesterskapet. U21-spillerne har sjarmert alle som liker fotball. De spiller med glede, humør og alt annet A-landslaget ikke står for. Valon Berisha, Yann-Erik de Lanley og Arild Østbø er lokale eksempler på at det er mulig å nå veldig langt selv om knottelagene deres ikke fikk resultatene sine offentliggjort.

Jan Bøhler kunne hatt litt rett, men han er en av utallige fotballfedre og -bestefedre som unngår å sette seg inn i hvordan klubbene jobber. Alle drømmer om å finne gullet, gjerne talenter som brødrene Berisha, men de finnes det ikke en gang en håndfull av i Rogaland per årgang. Går det så an å lage et system som ser de potensielle stjernene som gjerne begynner å funkle i 13-14-årsalderen, samtidig som guttene og jentene som ikke har ambisjoner om noe annet enn å ha det kjekt med kameratene, også får være med? Skal det være slik at fotballen må hive ut alle som ikke ser ut som den neste de Lanley når de er 11 år?

Svaret er at mye er mulig i dagens fotballregime. De fleste klubbene av en viss størrelse tilbyr fotballfritidsordninger (FFO) der de som vil kan trene organisert etter skoletid, samtidig som det tilbys leksehjelp. Ikke nok med det, fra tiårsalderen tilbys det gjerne hospitering på lag i årgangen over for å gi ekstra utfordringer. Poenget med modellen – som mange lokale klubber bruker – er at de som vil spille mye fotball, skal få et tilbud. Og ikke overraskende er det en sammenheng mellom viljen til å spille mye fotball og talent til å spille fotball.

Bøhlers manglende sans for nyanser er typisk for alle som bommer på målet i debatten om topp og bredde i fotballen. Mens jubelbruset fra U21-karene i Tel Aviv ennå er hørbart, er det hver dag unger som går fra fotball til passivitet og PlayStation. De ble heller ikke den neste Berisha, men de kunne hatt det kjekt med fotball. Disse ungene er problemet, talentene vil alltid komme seg opp og fram.