Viser arkivet for stikkord tjora

Den norske mattekrigen

Nok en PISA-rapport slår nok en gang fast at norsk skole har et problem. Mens elevene har ganske stabile leseferdigheter, er det verre fatt med regneferdighetene. Det er en tydelig nedgang i lesekyndighet blant 15-åringer sammenlignet med resultatet i 2009, og i naturfag henger også de norske ungdommene etter. 30. plass bak Estland, Finland, Vietnam, Irland og Danmark viser at norsk matteundervisning ligger bakpå. Særlig fordi det er gode kunnskaper innen matte og naturfag som skal sikre kompetansen som igjen gir Norge inntekter.

Hvor gikk det galt? Det enkleste er å peke på mangelen på kompetente nok lærere. I en så todelt økonomi som den norske har mennesker med gode matte- og realfagskunnskaper to valg: Å jobbe i et offentlig system som er trygt og stabilt, men som gir drøyt en halv million kroner i året med mastergrad/hovedfag og god ansiennitet. Det andre valget er å jobbe i oljebransjen med kanskje det doble av en lærerlønn.

Alle drømmer om superlæreren, en variant av Håvard Tjora som får de verste ligninger til å gå opp. Mens vi venter på Tjora-kloninger, femårig utdannelse for lærerne, mye høyere lønn og andre mirakler – hva kan politikere, lærere, andre fagfolk og foreldre gjøre i mellomtiden? Kan det kanskje gjøres noe med matteundervisningen og pensumlitteraturen? I dag går matematikken i grunnskolen i sirkler. Så snart en regneart er gjennomgått, hoppes det videre til neste, før en gjerne er tilbake til utgangspunktet. Elever som trenger ekstra tid for å henge med, blir stadig mer bakpå fordi det skal hastes av gårde i pensum.

Dette har opptil flere oppegående foreldre erfart mange ganger: Mattepensumet i grunnskolen følger en helt spesiell logikk. Ofte er det så knapt med språk at matteproblemene vanskelig kan forklares med ord og eksempler. De siste årenes matematiske nyvinninger går den helt motsatte retningen av minimalismen som skjuler seg i norske barns skolesekker. Håvard Tjoras store suksess med mattevegrere er et kjent norsk eksempel, mens flere skoler også har tatt i bruk Khan Academy. Sistnevnte metode går ut på å legge videosnutter med matematikk og etter hvert flere andre fag, ut på YouTube. 800 videoer er oversatt til norsk, og flere norske skoler har gode erfaringer med det amerikanske mattenettstedet. Videoene kan nettopp gi elever det de kanskje trenger, nemlig logiske forklaringer på matteproblemet og muligheter til å prøve og feile. Hvert matteeksempel følges med veiledning og muligheter til å terpe om igjen og om igjen.

Bortimot alle er enige i at lærerne må få høyere lønn og status slik at de flinkeste søker til yrket. Det er også noen innlagte bremser i dagens matteundervisning som gjør at for få havner i elitegruppen og at mange har et uinspirert forhold til faget – og at mange havner i gruppen der matte blir pyton.