Viser arkivet for stikkord byfjordtunnelen

Angsten for ansvaret

En åpen og ærlig politimann står fram i Aftenbladet med sin oppgitthet og frustrasjon. Frontkollisjonen i Byfjordtunnelen om kvelden nyttårsaften, kostet ikke bare en kvinne livet og skadet to unge mennesker stygt. Ulykken viste at flere bilister bare kjørte forbi ulykkesstedet uten å sjekke om hjelpen deres trengtes. Kanskje den unge mannen på 19 år som ifølge NRK Rogaland gjorde en innsats på ulykkesstedet hadde trengt hjelp fra flere? Fagleder Jøran Solheim ber oss ta ansvar. Det gjør han rett i. Å stoppe for å hjelpe til på et ulykkessted er bokstavelig talt et spørsmål om liv og død.

Mennesker reagerer ulikt i kritiske situasjoner – som en frontkollisjon er. Det kan være ekstremt å se skadde og forulykkede på et ulykkessted, og det er menneskelig å reagere med apati. Noen er handlingens kvinner og menn, og greier å yte den førstehjelpen som trengs mens nødetatene er på vei. Poenget må være at alle som kommer til et ulykkessted har en forpliktelse – og til og med et juridisk ansvar – til å hjelpe. Er ambulanse, politi og brannvesen varslet? Er varseltrekanter satt opp og kan det gjøres forsøk på å stanse trafikken på en trygg måte?

Disse oppgavene og flere til, må gjøres på et ulykkessted, men da må vi som passerer utføre vår fordømte plikt og se til at de rette tingene blir gjort. I og rundt Byfjordtunnelen og andre sterkt trafikkerte veier i nærheten av Stavanger, vil nødetatene aldri være mange minutter unna. Den som hjelper vil selv bli assistert på telefon av godt utdannet personell i de avgjørende minuttene før ambulansefolk og lege kommer. Trygg Trafikks egne undersøkelser viser at det er svært sjelden vondt blir verre for en skadd person ved at forbipasserende hjelper til, enten det er ved å sørge for frie luftveier eller å holde kroppstemperaturen oppe.

Er det en skrudd redsel for ikke å «blande seg inn» som fører til situasjoner som ved Byfjordtunnelen nyttårsaften? Norge er heller ikke som USA, der det å gjøre feil ting til feil tid kan føre til søksmål og erstatningskrav. Er vi inne i en tid der jeget settes først uansett, og der andres tragedie bare blir en forstyrrelse på vei til ferja? Det er egentlig litt vanskelig å tro at egoismen har tatt overhånd i så stor grad. Både leteaksjoner og 22. juli-terroren viser at folk her i landet jevnt over stiller opp for hverandre.

Den juridiske plikten er klar og tydelig gjennom veitrafikkloven, og alle som har skaffet seg førerkort her i landet vet at det er en plikt å stoppe ved ulykker. Den moralske plikten til å hjelpe andre bør være så innlysende at den overskygger jussen, men det er gjerne lovens lange arm som bør gripe inn? Kan det avskrekke hvis politiet faktisk håndhever veitrafikklovens paragraf 12?
Eller det kan rett og slett være at flere av oss gjenoppfrisker førstehjelpskunnskapene våre med jevne mellomrom, slik at vi blir sikrere hjelpere på et ulykkessted?

_

__
De aller fleste kan gjøre nytte for seg på et ulykkessted før nødetatene kommer. Foto: Erik Holsvik